Rommene jeg tar med meg videre, 2024
21:14min., 4K video, stereo audio
Prosjektet er et lagvis narrativ, som tar utgangspunkt i tre lydfortellinger fra ulike rom, hvor vi deretter følger en kvinne inn på et psykologkontor til en samtale. Kvinnen er en mor, som synes nærhet er utfordrende. Samtalen avbrytes tidvis av filmklipp fra bilkjøring, og at det ikke er bilder, men at det høres lydopptak av barnestemmer. Morskarakterens perspektiv og tanker utforskes i møte mellom fortid og nåtid, hvor alle tider er samlet i en person.
Utgangspunktet for prosjektet er ønsket om å ville stoppe tiden, og ta et tverrsnitt av den for analyse. Tverrsnitt som består av rommene som har formet hovedkarakteren. Indre rom som er formet og skapt av minner, erfaringer og opplevelser, og som fortsetter å påvirke den hun er.
Tverrsnittene formes i prosjektet til en tilstand, av det å befinne seg mellom steder, rom og tider. For hva er forholdet mellom ens barndom og voksenliv, mellom ens indre barn og de barna vi selv får? Er barnet, og barndom noe eget, separat og atskilt fra voksenlivet? Eller bærer vi den alltid med oss, og den synliggjør seg på ulike stadier i livet? Kanskje gjelder begge deler. Barndommen er både ugjenkallelig og en kontinuitet, noe som har formet oss, men også noe som finnes i oss og kan gjøre seg gjeldende på ulike måter.
Prosjektet er støttet av Fond for lyd og bilde, Norske fotografisk fond og Billedkunstnernes vederlagsfond.
