Rommene jeg tar med meg videre, 2024
21:14min., 4K video, stereo audio
Filmen undersøker den komplekse morsrollen – en funksjon, en relasjon og en identitet som formes i spennet mellom barndommens bilturer og en terapitime.
"Et tabu som har overlevd alle våre tids tendenser til avmytifisering, er idealiseringen av morskjærligheten."
– Alice Miller, Barneskjebner (1980)
Filmen åpner med videoklipp av skog, trær og tre lydfortellinger som danner en inngang og setter tonen. Vi følger deretter en kvinne – en mor – til en samtale hos en psykolog. Hun kjenner seg ikke nær barnet sitt og søker svar på utfordringene hun opplever i morsrollen.
Fortellingen beveger seg mellom bilkjøring, skoglandskap og samtaler i terapirommet. Lydopptak av stemmer – både fra forteller og barn – ulike historier og lag som flettes i hverandre.
Hva vil det si å være mor når følelsene er motstridende i møte med forventningene? Hvordan være mor når alle tidene – barndom og fremtid – blander seg i nåtiden?
Utgangspunktet for prosjektet var et ønske om å stoppe tiden og ta et tverrsnitt av den for analyse, i håp om at svarene skulle tre tydeligere frem. Filmen er en utforskning av morsrollen, sett som en oppsummering av barndommens spor, samfunnets påvirkninger og en undersøkelse av hva nærhet er.
Regi og manus: Hanne Nilsen Nygård
Foto: Sølve Sæther, Carsten Aniksdal, Hanne Nilsen Nygård
Skuespillere: Ingvild Holthe Bygdnes, Siri Thorsland
Lyd: Rune Baggerud
Musikk/komponist: Anja Lauvdal
Klipp: Hanne Nilsen Nygård
Prosjektet er støttet av Fond for lyd og bilde, Norske fotografisk fond og Billedkunstnernes vederlagsfond.
